På land er den treg som en skilpadde. Men ute på åpent vann er den smidig som ei jolle. Her legger Leif Grimsrud AS avdeling kystmiljø en stor vannledning i Glomma, med en Cat 320 amfibiegraver i en sentral rolle.
Tekst og foto: Jørn Søderholm
SARPSBORG: – Denne er moro å kjøre. Ute på vannet er den som en diger jolle. En ordentlig artig utfordring, sier Janis Strods.
Han er maskinfører i Leif Grimsrud AS avdeling Kystmiljø. Vi møtte ham på en jobb i høst, godt i gang med å trekke og senke en del av en stor hovedvannledning i Glomma, ved Hafslundøy. Grimsrud avdeling Kystmiljø har 30 medarbeidere. De utfører et bredt spekter av entreprenøroppgaver knyttet til hav, skjærgård og sjønære landarealer.
Jobben på bildene ble utført for Sarpsborg kommune, som en del av et større prosjekt med bygging av en ny hovedvannledning.
Cat 320 amfibie gravemaskin
Amfibiegraveren på bildene er én av to like maskiner Leif Grimsrud AS har hatt i drift i fem år. Overvogna er en relativt standard Cat 320 med long reach bom og stikke. Understellet er derimot ganske langt fra standard for Gravemaskiner.
Amfibieunderstellet består av flere deler, som gir maskinen oppdrift og fremdrift i vann. På grunt vann og i strandsone kjører den på bunnen, og når vannet blir over 2,5 meter dypt flyter maskinen 100 prosent fritt. En demonterbar ytre pontong har både støttebein som gir støtte mot bunnen, samt et par hydrauliske thrustermotorer som gir fremdrift som en båt.
– Disse maskinene har vi brukt en god del siden vi kjøpte dem til et prosjekt på Nitelva ved Lillestrøm for fem år siden. På land er de litt som en skilpadde, men i vannet er de veldig smidige og hendige. At vi kan bytte understell og bruke dem på land øker bruksverdien ytterligere. Dette utstyret er viktig for oss, sier anleggsleder Leif Egil Holter i Leif Grimsrud AS avdeling Kystmiljø.
Skifter understell på land og vann
Amfibiegraverne er nemlig satt opp for å kunne brukes både med amfibieunderstell og med standard stål undervogn for arbeid på land. Ved flytting av maskinen deles amfibieunderstellet i tre deler, som fraktes på hver sin semitrailer.
Leif Egil Holter har selv kjørt amfibiegraveren mange timer i den første tiden. Deriblant noen opplevelser som ga klare inntrykk av grensene for maskinen. Spesielt én opplevelse ga viktige erfaringer.
– Vi jobbet i en del av elva med snaut to meter dypt vann, og gravde en to meter dyp grøft i leirebunnen. Jeg skulle krysse grøfta på tvers, uten den ytre flytepontongen. Jeg brukte skuffa som støtte på motsatt side, som man vanligvis gjør, forteller han.
Møkkete vann til vindusviskeren
På tvers av grøfta skulle han snu seg for å bruke skuffa som støtte på den andre sida. Da satt den fast i leira, og når han skulle dra skuff løs vred beltene seg 45 grader ned i grøfta.
– Plutselig satt jeg med møkkete vann opp til vindusviskeren på frontruta, med vann som sto i en stråle inn fra et dårlig punkt i dørpakningen. Jeg sa til meg sjøl at «nå må du tenke deg om før du drar i spaken, sånn at du drar i riktig retning». Det ble litt svett et øyeblikk. Men det er sånt man lærer av og kan formidle til andre, humrer Leif Egil Holter.
Å kjøre amfibiegraver krever i utgangspunktet ikke noe annet av føreren enn maskinførerbevis for den aktuelle maskinklassen. Men hos Grimsrud avdeling Kystmiljø tar man opplæring seriøst, og overlater amfibiegraveren kun til førere som har gjennomgått en grundig intern opplæring.
