Fra nå skal miljøhensyn vektes 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Inkludert masser i alle offentlige infrastrukturanlegg. Nå skal hele bransjen lære seg hvordan det skal gjøres i praksis. Da er det ekstra viktig å ikke stille unødig strenge krav til kvalitet. – Rett kvalitet til riktig formål er det viktigste, sier konsernleder Margrethe Ollendorf Lien i Feiring.

Tekst: Jørn Søderholm

Doser på anlegg
Doser på veianlegg. (Foto: Jørn Søderholm)

– Veldig mange skal lære veldig mye på ganske kort tid!

Det sier Margrethe Ollendorff Lien, konsernleder i Feiring. Bakgrunnen er et sett nye bestemmelser i reglene om offentlige anskaffelser. Det ble offentliggjort av regjeringen i august, og gjelder fra 1. januar 2024. 
 
Miljøkrav er det springende punktet. I det nye regelverket skal hensyn til klima og miljø vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. 
 
Oversatt til anleggsprosjekter: Alt av masser og materialer i hvert eneste offentlige prosjekt skal anskaffes med 30 prosent vekting av miljøhensyn. Fram til nå har miljøvekting i offentlige anskaffelser vært en mulighet (kan), mens det nå har blitt et krav (skal).

Veileder for klima og miljøkrav i offentlige anskaffelser

Noen få dager før jul kom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring – DFØ – med en ny veileder som skal gjøre det lettere å imøtekomme de nye klima- og miljøkravene. Veilederen bruker blant annet eksempler som skal gjøre det lettere å vite hvordan man skal stille opp riktige krav. 
 
Innenfor sektoren bygg, anlegg og eiendom inneholder veilederen blant annet to forslag på tildelingskriterer spesifikt for anlegg: 

– Utlippsfri byggeplass og anleggsområde. Leverandører konkurrerer på grad av utslippsfritt.
– Massetransport og massehåndtering. Mer lokal ombruk og mindre transport foreslås av veilederen..

Margrethe Ollendorf Lien, konsernsjef i Feiring
Konsernsjef Margrethe Ollendorf Lien i Feiring. (Foto: Feiring)

Komplisert å bruke

Feiring-sjefen berømmer DFØ for en god intensjon og mange gode eksempler i veilederen. Hun tror likevel de nærmeste månedene blir utfordrende for mange innkjøpere og leverandører i offentlige prosjekter når de nye reglene skal ut i praksis. 
 
– Formålet er soleklart: Få ned klimafotavtrykket. Det er et mål vi alle kan enes om. Spørsmålet er bare hvordan man oppnår det i praksis. Her er det viktig å se helhetlig på prosjekter og anskaffelser og ikke bare enkeltelementer, sier hun. 
 
Lien oppfordrer byggherrer og prosjekterende til å tenke en ekstra gang på pukk- og massekvalitet til anleggsprosjekter i tiden framover. Særskilt maner hun til å være varsom med å beskrive for strenge krav til pukk til rørgrøfter. 
 
– Mange beskriver grøftepukk etter N200-krav, selv om det ikke er nødvendig. Ingen åpne grøfter burde legges med pukk av høyeste kvalitet. Der er det ypperlig å bruke gjenbruksstein, men det er ikke lett å få til når noen beskriver N200-krav til pukken, sier hun. 

Pukk smal fraksjon i rørgrøft
Pukk legges i rørgrøft i smal fraksjon. (Foto: Jørn Søderholm)

Klima gjør det mer komplekst

Det blir ikke enklere av klimaendringene, med mer ekstremvær og villere og våtere forhold. Det vil i mange tilfeller føre til laster dagens systemer ikke vil tåle. 
 
– Vi må planlegge for systemer som tar høyde for den utviklingen. Å bygge konstruksjoner som varer er det beste miljøgrepet vi kan ta. Men mange synes det er vanskelig å både kutte utslipp nå, og samtidig bygge konstruksjoner som varer lenger. Jeg skjønner den stille fortvilelsen. Det er en kompleks problemstilling, sier konsernlederen i Fering. 
 
Margrethe Ollendorff Lien er utdannet sivilingeniør, og har blant annet jobbet som rådgiver i Multiconsult før hun kom tilbake til familiebedriften Feiring.

I tiden framover skal hun selv sammen med Feirings beste folk på området skaffe seg en best mulig oversikt over hva de nye miljøreglene betyr i praksis for kundene og hvordan regelverket kan forstås i en helhetlig og bærekraftig masseforvaltning. I begynnelsen av april skal hun holde et innlegg om temaet på konferansen VA-dagene 2024.